14/05/2019Kommentarer er deaktivert

Digitalisering dreper markedsavdelinger

(…og hva det betyr for moderne bedrifter)

Enorme mengder arbeidsoppgaver er digitalisert vekk og markedssjefen står igjen med hele ansvaret, men trenger beslutningsmyndigheten til en direktør for å organisere markedsarbeidet internt på en måte som skaper forventet resultat. Høres det kjent ut? Denne bloggen er litt lang så du må sette av 10 minutter, kanskje hente deg en kopp kaffe også.

Hvorfor er du på Facebook? Eller hører på Spotify, ser på YouTube, handler på Amazon, lagrer på Dropbox, kjører Uber, bor på Airbnb? Det er et interessant spørsmål. Du ser ikke mange annonser for noen av disse produktene. Sjelden har de hatt reklametid på TV. Likevel er det produkter som har endret livene til hver enkelt av oss det siste tiåret, på en helt annen måte enn noen andre produkter i historien. For noen få år siden ville det være utenkelig at et selskap skulle kunne bli så store så raskt uten å bruke fantasisummer på reklame.

Jeg hørte nettopp om forskning som sammenlignet ulike kriger gjennom historien, der mindre armeer gjorde suksess mot betraktelig større motstandere. I hele 30% av tilfellene gjorde den minste parten suksess mot den større. Og i de tilfellene der den minste hæren gikk utenfor tradisjonell organisering på slagmarken og benyttet geriljalignende metoder økte suksessraten til over 60%.

Denne bloggen handler om growth hacking, eller veksthacking på godt norsk. Buzzordet som forklarer den astronomiske suksessen til de såkalte unicorns; verdens raskest voksende selskaper. Veksthacking er en metode for å finne den mest effektive veien til superrask vekst ved å forbedre og forsterke alle deler av kundereisen. Metodikken er også et symtom på bruddet med tradisjonell organisering av virksomheter som i stor grad drives fram av digitale transformasjoner. Teknologi lar oss eksperimentere og iterere markedsføring i et helt annet tempo enn tidligere, men det krever at ledelsen skaper trygghet og samhandling på tvers i bedriften.

Det ligger noen større historiske linjer bak denne utviklingen, og det meste handler om teknologi.

Da dotcom-bobla sprakk i mars 2000 markerte det en slags teknologisk restart. Forventningene til teknologi samsvarte dårlig med kunnskapen om den, samtidig som den stort sett var teknologidrevet og ikke markedsdrevet. Investorene plasserte enorme summer i utvikling av løsninger som markedet enda ikke var klare til å ta imot. Ett eksempel er den gigantiske satsingen på nettbutikken Boo.com gikk overende like etter lansering fordi folk flest ikke hadde oppgradert nettleserne sine enda, så kundene fikk ikke til å kjøpe varer fra dem, enda de gjerne ville.

Siden da har designfaget og softwareutvikling funnet hverandre, open source-bevegelsen banet vei for raskere og kontinuerlig utvikling framfor proteksjonistiske systempatenter — og et uvirkelig antall digitale plattformer har begynt å påvirke hvordan vi organiserer oss. Det digitale samfunnet er i konstant bevegelse.

Det er de digitale selskapene som skalerer superraskt, men det er ikke bare fordi de har fordelen av å være digitalt påkoblet oss forbrukere. De har også lært av sin egen utvikling og skapt en mentalitet for konstant utvikling, læring og forbedring. Det er som kjent kultur som spiser innovasjon til frokost.

3 ting å lære av Silicon Valley:

Markedsavdelingen er død

Har du hørt om markedsavdelingen til Google? Eller Airbnb? Nei, fordi de eksisterer ikke. Ikke i tradisjonell form i allefall. Disse selskapene er organisert på en annen måte enn tradisjonelle selskap. Der vi lenge har sett IT avdelinger gjemt inne på samme rom som drift og regnskap, er disse nå flyttet inn i team sammen med produktdesignere, markedsførere, forretningsutviklere og logistikkmennesker og jobber i samarbeidende team. Disse teamene har samme strategiske forretningsforståelse og bruker samme arbeidsmetodikk; “prøv, feil, lær og forbedre.” De kalles vekstteam. Markedsavdelinger tilhører den gamle måten å organisere markedsarbeid.

Så hva betyr dette for alle andre, som ikke jobber med digitale produkter? Jeg har blitt kjent med mange selskap med over 100 millioner i omsetning og det er interessant å se hvor forskjellige de er organisert på markedssiden. Men det er ikke tvil om hvilken retning vinden blåser: Menneskene er erstattet av digitale plattformer og verktøy. Markedssjefen er ikke sjef over en avdeling, men har rolle som organisator av analyse og mediekjøp og er deltaker i en ledergruppe og jobber etter en strategisk bestilling.

Markedsavdelingens rolle er altså allerede på vei til å bli digitalisert bort, men uten at dette påvirker måten resten av organisasjonen forholder seg til vekst og merkevarebygging.

Det er her vi kan hente fram læring fra årene etter dot-com-krakket. I 2001 samlet sytten av verdens mest betydningsfulle softwareutviklere seg i USA og definerte “The Agile Software Development Manifesto”. Manifestet inneholder fire prinsipper for effektiv utvikling:

  • Riktig kompetanse som jobber sammen er viktigere enn verktøy og prosesser.
  • Utvikling framfor dokumentasjon
  • Kundeperspektiv framfor kontrakter
  • Agere på forandring framfor å følge en forhåndslagt plan.

Disse fire prinsippene har hatt stor betydning for utvikling av arbeidsprosesser som Scrum og Designsprint, to av metodikkene som i dag påvirker arbeidskultur i utviklingsmiljøer verden over. Å markedsføre i en verden der digitale opplevelser er en stor del av kundereisen krever at silokulturene brytes og at kompetanse om logistikk, brukeropplevelse, system og økonomi går hånd i hånd med markedsførerne. Men det krever mer enn omorganisering og nedskalering av markedsavdelingen — hele orgasnisasjonen må inkluderes i team og en smidig arbeidskultur for vekst.
Det hele starter med ledelse.

Product market fit

…eller; forbedre produktet slik at kunden vil savne hvis det ble borte.

Det er neppe en kioskvelter, men skal du skape hurtig vekst må kundene elske produktet ditt, og alle delene av kundereisen. Og med produkt så kan det like gjerne være en offentlig tjeneste. Du får nemlig ikke mange til å sykle uten å sørge for at sykkelveien er feiet og er trygg, uansett hvor miljøvennlig brukerne ønsker å være.

Da Apple begynte å få skikkelig dreis på salget av iPod, kontret Microsoft med konkurrenten Zune. Husker du den? Vagt, sikkert. Etter å brukt rundt 250 millioner på markedsføring av Zune la Microsoft ned produksjonen. De klarte aldri over 8% markedsandel. Likevel hadde Zune fått ganske gode tilbakemeldinger på brukeropplevelser, men til syvende og sist var Zune bare en stusselig versjon av iPod og tok bokstavlig talt ikke med seg noe nytt til torgs.

Så hva betyr det for produkter der mange aktører sloss om de samme kundene? Uber´s visjon for sitt produkt var at du skulle kunne trykke på en knapp på telefonen og ha en svart bil stoppe foran deg innen 8 minutter. Det var kundeopplevelsen før taxien dukket opp som var wow-faktoren. Cutters har laget en drop-in tjeneste der opplevelsen fram til (den mye billigere) klippen er preget av digital forutsigbarhet og frihet til å slippe og vente til det er din tur. De elektriske sparkesyklene som inntar norske byer i år har løst en utfordring som bysyklene har slitt med lenge; du slipper nemlig å parkere dem i et stativ. Når du logger ut i app´en kan du sette den fra deg der du er. Og akkurat DER ligger wow-opplevelsen. Ikke at den er elektrisk og morsom.

Produktutvikling handler nemlig ikke bare om selve produktet, men også opplevelsen av å finne det, lære om det og bruke det. Det viktige spørsmål er “hvis produktet blir borte — vil forbrukeren savne det?”

Og hvordan vet du det?

Mitt favorittplagg er en overall fra Plusminusnoll. En grov vinterutrustning som tåler alt. Det som er spesielt med denne svenske produsenten er at de har bestemt seg for å unngå svinn, overproduksjon og outletproblematikk. Kunden forhåndsbestiller innen mars — og får produktet tilsendt når det er ferdig produsert i oktober. Plusminusnoll får dermed solgt alt de produserer. Men kundereisen er da mye lenger enn å kjøpe en ny bil. Da skal det virkelig være verdt ventetiden. Heldigvis for Plusminusnoll lager de ufattelig gode produkt.

Det mange ikke tenker over er hva som er den virkelige konkurrenten til produktet sitt. Hvis du produserer strykejern, er det ikke sikkert at det er andre strykejernprodusenter som er konkurrenten — men heller strykefrie skjorter. Eller om du har butikk i Midtbyen er det ikke sikkert at fravær av personbiler er grunnen til at salget går ned, men heller at mobiliteten til menneskene i byen er i ferd med å endre seg i alle faser av livet. Tilbys det feil varer på riktig sted?

Designsprint er en metode til å utvikle og iterere produkter, tjenester eller kampanjer og samtidig få hurtige svar direkte fra forbrukerne på om du er i ferd med å skape noe som de vil elske å bruke. For å lykkes med designsprint er det viktig å bruke de agile prinsippene, nemlig å ta med seg de ulike fagperspektivene inn i utviklingsprosessen. For å lykkes med de elektriske sparkesyklene må det ha vært like viktig å ha med et logistikkperspektiv som UX-designer og digital utvikler. Først da kan du være sikker på at alle brukerperspektivene blir møtt i utviklingsløpet. Det blir nemlig mange brukernedturer hvis man blir løpende mellom mange sparkesykler som er tomme for batteri.

Growth Hacking

Jeg får hele tiden spørsmålet om hva som gjør veksthacking anderledes enn vanlig markedsføring. Svaret ligger i tilnærmingen til produkt og metodikk. Tradisjonelt har dialogen mellom reklamebyrå og klient gått via markedsdirektør. Oppgavene har vært konsentrert om å oppnå effektmål ved å bygge kunnskap/kjennskap til merkevaren med kreativ kommunikasjon, distribuert til målgruppen med kjøpte kanaler. Effektmålene har gjerne de siste årene også handlet om å oppnå synlighet i søkemotorer og i sosiale medier.

Den første forskjellen er at veksthackerne griper tak i hele kundereisen fra du oppdager produktet, til aktivering av kunden og forsterking av opplevelsen av produktet slik at kundene velger å bli. Denne reisen er ofte mangslungen og komplisert — og det er det som gir de digitale selskapene så mange fordeler, siden det er så mye som kan måles digitalt. Men det betyr ikke at fysiske retailbutikker ikke kan bruke de samme teknikkene!

Hvis ett av ti eksperiment lykkes med å skape radikal og hurtig vekst — da har du funnet en veksthack.

Den andre — og største forskjellen er organiseringen av arbeidet. Vektshacking gjøres av bedriftsinterne team, som skaper mange (gjerne hundrevis) av mindre veksteksperiment. Mange av dem må naturlig nok feile, men hvis ett av ti eksperiment lykkes med å skape radikal og hurtig vekst — da har du funnet en veksthack. Det er altså en iterativ og lærende prosess som hele tiden driver markedsorientert vekstarbeid på tvers av fagområdene i selskapet. Markedføringen er en del av den interne bedriftskulturen fordi alle innvolveres og engasjeres i det.

Det utvikles kontinuerlig digitale produkter. Gode produkter. Mange av dem er fantastiske med tanke på hva de løser for oss i hverdagen. Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som er gammel nok til å ha fått med meg hele utviklingsløpet til Internet slik vi kjenner det i dag — og ung nok til å stå midt i malstrømmen av utvikling i 2019.

Men å ha et godt produkt er som oftest ikke nok. AirBnb er et fantastisk produkt, det er de fleste enige om. Men veien til å bli et revolusjonerende produkt som har endret reiseliv i hele verden kom ikke av seg selv. Mange har hørt historien om hvordan de i starten ble listet på Craigslist, og dermed klarte å øke brukerbasen sin med mange tusen boliger for utleie. Men det var ikke dette som virkelig satte fart på den eventyrlige veksten.

Det var arbeidsmetoden de brukte for å skape vekst som gjorde den store forskjellen. For eksempel var det et problem at utleierne ikke klarte å markedsføre seg selv med gode nok bilder. De hadde ikke kunnskapen om å gjøre hjemmet sitt til et attraktivt utleieobjekt, og som oftest hadde de bare mobilkamera tilgjengelig for å ta bilder til markedsføringssiden. AirBnb løste dette ved å skape et nettverk av fotografer og stylister over hele USA som forbedret kvaliteten på utleieobjektene, og skapte dermed en benchmark for kvaliteten på produktene som ble tilbudt.

Growth Hacking er altså en metode der sammensatte team utvikler mange idéer til eksperiment for å forbedre alle deler av kundereisen. Disse prioriteres etter innsats og effekt før de gjennomføres, måles og forbedres.

Hvordan teamene arbeider kan sikkert være ulikt fra selskap til selskap, men i Uredd har vi hatt stor suksess med å bruke øvelser fra Designsprint for å sikre at prosessene blir mest mulig effektive og handlingsorienterte.

Det som er felles for alle er at de tester ut disse stegene i kundereisen:

• Acquisition — eller “anskaffelse” på godt norsk.
Hvordan lærer kundene om, og kommer i kontakt med produktet eller tjenesten?

• Aktivere
Hva er det som aktiverer kunden? Hva gjør at de begynner å bruke produktet?

• Retention — bevare
Hvordan bevarer du kunden/brukeren til gjentatt bruk?

• Revenue — verdiskaping
Hvordan hentes verdiene ut av veksten som vi skaper?

De to første punktene er de enkleste å lykkes med — og her har det tradisjonelle reklamebyrået hatt en viktig rolle. De vanskelige punktene handler om å bevare kundene, hindre churn, skape gjenkjøp. Og ikke minst hente ut verdi av veksten på en måte som ikke ødelegger for de tre andre punktene.

Å teste teorier og hypoteser i et forrykende tempo er veien til de virkelige veksthackene.

Det er her vekstteamet har sin styrke når prosessmetodikken fra designsprint brukes for å rasjonelt og effektivt analysere, idéløse, prioritere og iverksette mange eksperiment. Igjen og igjen og igjen. Å teste teorier og hypoteser i et forrykende tempo er veien til de virkelige veksthackene.

Tilbake til disse små hærene. I slaget ved Re var Birkebeinerne tallmessig totalt overlegne kongshæren, men snøen var så dyp at framrykkingen måtte skje på landeveien, der det bare var plass til fire mann i bredden. Kongshæren skjønte dette og hadde tråkket snøen hard på et bredt felt på begge sider av veien og ventet der på Birkebeinerne, som fikk panikk da kongshæren sto bredt og plukket dem ned med pilene sine. Mange gjøv ut i den dype snøen og ble et lett bytte. Birkebeinerne ble nedkjempet og jaget på flukt og kongshæren vant ved å benytte omgivelsene til sin egen fordel.

Det er på tide å endre formasjon i markedsarbeidet også — men det er generalene som må ta første kommando, åpne opp mellom siloene og engasjere og organisere hele organisasjonen i markedsarbeidet!

02/04/2019Kommentarer er deaktivert

Hvorfor vi gjør Designsprint?

Da jeg etablerte UREDD i 2005 visste jeg ikke hva design thinking var. Og like lite visste jeg at Stanford University etablerte filosofien til hardcore metodikk samme år. Mye har skjedd siden da, og heldigvis lærer vi hele livet!

Jeg hadde tidligere jobbet noen år i markedsavdelingen til IKEA, og fått mitt første møte med innsiktsarbeid, prototyping og testing der. Jeg var lamslått av grundigheten til møbelgianten da min sjef sendte meg til Nederland for å lære the IKEA way. I byen Delft har IKEA bygd et helt varehus, spesialdesignet for å teste nyutvikling på ekte kunder. Et vanlig IKEA varehus er et rimelig standard konsept med to etasjer: en utstillings og demo-avdeling i 2. etasje — og flere avdelinger tilbehørsbutikk og kassepunkt i første etasje.

Varehuset i Delft har en egen 3. etasje som kunder sluses gjennom når noe nytt skal testes.

Da jeg sto der i “tredje våningen” høsten 2002 hadde de bygd et helt nytt restaurantkonsept med produksjonslinje, kundelogistikk, kommunikasjon og plasser for 250 mennesker. En prototype på det som skulle implementeres i 140 varehus verden over. En av utfordringene de ville teste var om de kunne finne løsninger på at mennesker som ikke kjenner hverandre kan sitte ved samme bord uten å invadere hverandres intimsoner. På denne måten ville de få plass til flere gjester ved at færre stoler ble stående tomme ved bordene som ikke var fylt opp.

Designsprint er en arbeidsmetode for bedrifter som vil bryte opp silostrukturer og jobbe bedre, smidigere og mer effektivt. Og vi lærer villig bort!

I dag tenker jeg at disse eksperimentene kunne vært gjort ekstremt mye billigere. Raskere, og med mindre innsats og høyere kvalitet på brukertestene. I stedet for å bygge en fullverdig restaurant i fullskala med enorme mengder data, logistikk og alt som hører med, kunne dette vært en iterasjonsprosess med MVP-tilnærming (minimumsløsning) og lært like mye — av kvalitetsdata. Og det gjør de helt sikkert i dag også… de svenskene er fortsatt rimelig framoverlent.

For halvannet år siden ble vi oppmerksomme på designsprint. Eller skal jeg være helt ærlig tok det en stund før jeg selv oppdaget det. Jeg var nemlig opptatt med å knekke den største nøtta i reklame- og designbransjen, nemlig “hvordan unngå å dø”. Ikke at vi har vært nær døden, men plutselig fant vi oss selv i den selvdestruktive malstrømmen som alle byråer driver rundt i, med endring i rolle, pengestrøm, verdiskaping og kompetansespagat og en hundre år gammel forretningsmodell. Men en av våre UX-designere hadde lest og studert på youtube og fant masse energi i Jake Knapp´s nyutgitte bok SPRINT.

Etter at han og teamet hadde gjennomført to store designsprinter uten at jeg visste det, da først våknet jeg. En prosess som samler ulike fagperspektiv i samme rom, løser komplekse problemstillinger, lager og tester en høyverdig prototype på ekte brukere i én effektiv uke. Wow-faktoren var enorm.

Designsprint er schlägerversjonen av forretningsstrategi, innovasjon, adferdsvitenskap, designthinking, LEAN og agile-metodikk i én hardtestet kraftpakke av en prosess. Og den fungerer som ei kule. Hver gang.

Hva du kan bruke det til?

Vi har bygd flere komplekse hjemmesider, tjenestedesign, kommunikasjonskonsept og forretningsstrategisk design for en gründerbedrift. Det er ufattelig effektivt uansett hva vi kjører igjennom prosessen. Ut på andre siden har vi fått ferdigtestede MVP´er, merkevarekonsept og tjenestedesign med konkrete svar på problemstillinger. Alle med helt klare svar på hva vi må gjøre videre.

Og dette er viktig: Designsprint er ikke en måte å skape et ferdig produkt, men den korter ned veien dit. En av våre kunder utbrøt på siste dag i workshop´en “Jeg har vært i 3 år lange prosjekter som har utrettet mindre enn vi har gjort på tre dager!”.

Designsprint er vår måte å ta tilbake en av de enormt viktige verdiene som blir kastet over bord der byråene driver rundt i malstrømmen og forsøker å overleve ved å kutte kostnader, lønninger, priser og prosesser.

Designsprint er en arbeidsmetode for bedrifter som bryte opp silostrukturer og jobbe bedre, smidigere og mer effektivt. Og vi lærer villig bort!

Prosessrommet “PEIL” in the making.

Designsprint bootcamps starter fra høsten 2019 i våre nye prosesslokaler i Jarleveien 4, som vi har spesialdesignet for å ha de mest opptimale fysiske forholdene når vi gjør designsprinter. Og ja, vi har selvsagt prototypet det i forkant — det kan du lese mer om her.

04/03/2019Kommentarer er deaktivert

Feilskjær – en podcast om da det gikk skeis

Alle går på trynet en eller annen gang i yrkeslivet, men de færreste tør å prate høyt om sine feilskjær. Vi tror det er sunt for sjela å bekjenne sine fuck ups – og det er helt sikkert ganske underholdende å høre på!

Feilskjær er en podcast hvor vi spør kjente og ukjente om hva som skjedde da det gikk skikkelig skeis. Kanskje vi kan lære noe av dem også? Programledere er Tor Martin Nordvik og Lornts Øystein Tønne fra UREDD. Velg avspiller med en av lenkene under. God fornøyelse!

Anchor

Google

Spotify

Breaker

PCA

Radiopublic

Stitcher

Itunes

 

01/02/2019Kommentarer er deaktivert

Vent ikke, skyt ham.

I en norsktime i 1989 lekte vi med denne setningen med norsklæreren.
Vi, 13-åringene, forgapte oss i historien der ett komma avgjorde liv eller død i et spørsmål om henrettelse.

 

Jeg har ofte tenkt på den setningen senere i livet. Kanskje spesielt fordi jeg har jobbet med kommunikasjonsdilemma stort sett hele mitt yrkesaktive liv og det har vært jobben min å løse dem.
Like ofte har jeg undret meg over hvor vanskelig kommunikasjon kan virke. Både i det profesjonelle og (ikke minst) i det private livet vårt.
Det har vi forsøkt å gjøre noe med, og derfor startet vi dette prosjektet.
Enten du er av typen som tenker før du snakker, eller omvendt, har vi alle vært i situasjoner der vi skulle ønske vi hadde sagt noe annet enn det som kom ut av munnen.
For eksempel første gang du ba *han* eller *henne* med på date første gang. Strategien som feilet, målgruppeanalysen tok feil, budskapet kom ut som noe annet enn planlagt - med elendig effektoppnåelse.
Vi har laget et verktøy som kan brukes, både til å lykkes på date - og til å strukturere massekommunikasjon for å styrke merkevarer. Men som alle verktøy må vi teste om det virker. Og vi vil veldig gjerne invitere deg til å prøve!
Når vi har testet det og utviklet det ferdig, har vi tenkt å dele det åpent.
Vi tror nemlig vi har funnet en enkel metodikk, som alle kan bruke til å lage små og store kommunikasjonsstrategier.
Det passer for alle, enten du har fått ansvaret for nettsidene til idrettslaget - eller jobber profesjonelt med kommunikasjon i yrket ditt.

Hva må du gjøre?

Send en e-post til gaute@uredd.no med noen ord om deg selv (alder/yrke/fritidsinteresse) og kontaktinfo. Det er en fordel om du bor i eller i nærheten av Trondheim siden vi tenker å invitere deg fysisk hit til kontoret.

Hva vil skje?

Vi inviterer deg til å komme til oss en ettermiddag/kveld, hvor vi presenterer kort hvorfor og hvordan vi har utviklet verktøyet. Det er stor sannsynlighet for at det vil være flere som møtes samtidig og at det vil serveres mat og drikke.

Hva skjer etter det da?

Når vi er sikre på at dette går som vi har tenkt har vi tenkt å dele dette verktøyet med alle. Åpent, online og for alle. Vi tror at riktig kommunikasjon kan ta oss til et bedre sted som samfunn, vi tror riktig kommunikasjon kan hindre kriger og katastrofer (både i enkeltmenneskers liv og i verden ellers.) Men viktigst av alt: dette er ikke rakettforskning, det er det vi alle sammen gjør hver dag fra den dagen vi blir født. Vi har bare laget noe som hjelper oss å lykkes bedre.
Håper du vil være med!

17/01/2019Kommentarer er deaktivert

Designsprint med Uredd

Velkommen, problemløsere!

Se for deg 1 uke i flytsonen sammen med kolleger for å løse en viktig utfordring på jobben. Dere er i ferd med å skape noe nytt, banebrytende og annerledes. Siden mandag har dere jobbet effektivt sammen mot en løsning, og nå er tiden inne for å teste den fungerende prototypen.

Hadde ikke det vært en fin måte å jobbe på?

De fleste har et behov for å skape vekst, og samtidig løse digitale transformasjoner på arbeidsplassen. Komplisert? Ikke nødvendigvis – for det går an å knekke de viktigste kodene i løpet av veldig kort tid med designsprint. I UREDD hjelper vi deg med å fasilitere uken som tar oss fra hvorfor, til hvordan.

4 dager i modus

Designsprint hos UREDD er en 4-dagers prosess med konsentrert samarbeid for å skape nye produkter og tjenester, eller å forbedre det som allerede eksisterer.

I løpet av uka ser vi hvordan produktet/tjenesten kan utvikles på best mulig måte, og vi lager kundeopplevelser som får idealkunder til å handle der vi vil at de skal handle.

Målet er å drive innovasjon og utvikling med lavest mulig risiko, uten å investere tid og ressurser i ting som ikke er viktig. Derfor er designsprint elsket av både ledelse, økonomi, IT og marked.

Prosessen er fin å bruke når vi skal utvikle

  • produkter
  • digitale og fysiske tjenester
  • nettsider og apper
  • identiteter
  • markedsstrategier
  • innhold

En av de siste sprintene vi gjorde var for Skipnes Etikett.
Resultatet ble en ny nettside, og hvordan vi løste det kan du lese mer om her.

Inspirert av de beste

Designsprint er jo ikke noe nytt. I mange år har vi lært av de beste
fra Google, Lego, über og Slack. Hele prosessen i UREDD er formet etter boka «Sprint - How to solve big problems and test new ideas in just five days» av Jake Knapp.

Hvis du ikke har lest boka kan du låne den gratis hos oss, eller kjøpe den her.

Følelsen av å skape noe som et team

En viktig styrke med designsprint er måten prosessen er lagt opp på.
Derfor er vi dønn ærlige på at den bør følges uten for mange snarveier. Vi løser utfordringer som vanligvis tar måneder på bare én uke, og vi slipper møter som går utenfor agenda, diskusjoner som går i sirkel, eller småflikk på detalj A og B.

Metodikken gir teamet følelsen av å skape noe sammen, og det er ganske unikt. Når folk i arbeidsgruppen møtes for å diskutere presist, dele idéer, gi konstruktive tilbakemeldinger, og lytte til flere perspektiver på samme problem, ja da blir det både treffsikkert og magisk.

Forankring først

En sprint kan føles som å kaste seg ut i dypt vann.

For å skape en trygg ramme rundt prosjektet liker vi å inkludere personer fra flere deler av bedriften.

Gjerne opptil 7 stk med ulike roller internt, samt tilrettelegger og fasilitator eksternt.

Alle må ombord før skipet seiler. Eksempler på deltakere kan være:

  • Leder – personen som tar avgjørelser: en direktør, grunnlegger eller sjef.
  • Økonomiekspert –  personen som kan forklare økonomien i prosjektet; hvor penger kommer fra og hva de brukes på. Kanskje en leder eller forretningsutvikler?
  • Markedsfører – personen som hjelper selskapet eller organisasjonen med kommunikasjon. Helst noen som jobber med markedsføring, PR eller samfunn.
  • Kundeekspert – personen som snakker oftest med kundene. Det bor mye gull i de som jobber med research, salg eller support.
  • Teknologi/logistikkekspert – personen som kan mest om hva selskapet eller organisasjonen leverer. For eksempel en leder, sjef eller ingeniør.
  • Designekspert – personen som designer produktene selskapet eller organisasjonen lager. Det kan være en designer eller produktsjef.

Gjennomføring

Når arbeidsgruppa er bestemt går vi inn i prosessrommet og sørger for at teamet er påskrudd, mobilen avskrudd og at energilagerene er fulle. Vi kartlegger, skisserer, tenker høyt, noterer og diskuterer.
Og så blir det lunch.

Den første dagen jobber vi sammen for å sette riktige mål og definere utfordringer for resten av uka.

Neste dag møtes vi for å diskutere hvilke utfordringer som vår kommende prototype skal løse. Her lager vi et storyboard som gir svar på hva som fortjener plass, og hva som kan vrakes.

Når storyboardet er klart lager vi en prototype som føles som ekte vare. Vi «faker» virkeligheten, uten å bruke tid og ressurser på det som ikke er relevant for utfordringen.

På siste dag i sprinten tester vi prototypen på relevante brukere.

Fra prototype til ferdig produkt eller tjeneste?

Resultatet av hver sprint-uke er gode og dokumenterte svar. En helt reell prototype som er testet på ekte mennesker, som gir oss klar innsikt i hvor vi skal gå videre.

Etter prosessen deler vi absolutt alt av innsikt, prototyper, rapporter (med video),
og forslag til videreutvikling og hvordan løsningen skal tas ut til relevante målgrupper og markeder.

Vår erfaring er at prosessen er lett å lære og veldig transparent.
Herfra er det fullt mulig å bruke designsprint selv internt for videreutvikling, eller på andre prosjekter.

Hvorfor jobber vi med dette?

I over 10 år har vi utviklet strategier og unike varemerkeopplevelser med mål om å skape endring og langsiktig verdi. Designsprint er et av verktøyene vi har som hjelper oss med dette.

Er du småfysen på mer? Ring Gaute på 98 28 37 50